Livet i Russland

Bloggen min om Russland og livet her skal gi deg pålitelige opplysninger knyttet til dette landet. Her er det samlet interessante og bemerkelsesverdige fakta om livet i Russland. Hovedprinsipper som jeg fulgte da jeg opprettet denne nettsiden, er sannferdighet, upartiskhet, objektivitet. Målet jeg forfulgte, er å gi sannhet om landet og om en virkelig situasjon der for dem som viser interesse for det.

Rett før 1990-tallet, under den såkalte Perestrojka (omstrukturering), gjorde mange innbyggerne seg ulike forhåpninger. Forhåpninger om at livet i Russland ble bedre for alminnelige mennesker. Forhåpninger om å få ende på korrupsjon og lovløshet i landet. Forhåpninger om makten som ble overtatt av ansvarlig og ærlig regjering. Forhåpninger om mer velstående, friere, uavhengig, roligere og beskyttet liv. Forhåpninger om rettferdig og fornuftig fordeling av tidligere Sovjetunionens eiendom mellom dens innbyggere. Mesteparten av disse og mange andre forhåpninger var aldri forutbestemt til å bli oppfylt.

Istedenfor fikk landet fattigdom, sult, forfall, arbeidsledighet, bandittvesen, korrupsjon, drap på journalister, nye typer lovløshet.

Fra da av gikk det flere tiår. Hva for slags landet er Russland nå? Hvilke endringer skjedde og har skjedd i landets liv og i innbyggere sine liv? Hva for slags livet er i Putins Russland i virkelighet?

Nivået av økonomisk trygghet har definitivt økt for mesteparten av landets innbyggere sammenlignet med 1990-tallet. Men man må ta i betraktning at mesteparten av russere var under fattigdomsgrense på 1990-tallet. Likevel opplever mange russere fremdeles problemer med penger nå. Lønner er lave, pensjoner er som regel elendige, for ikke å snakke om studiestipender. Mens priser på næringsmidler og andre varer bare øker. Samtidig må man betale for kommunale tjenester. Og hvis det er snakk om pensjonister, må de i tillegg kjøpe medisiner på egen bekostning. Mange pensjonister har ikke nok pensjon til mat og kommunale tjenester. Har du ikke sett pensjonist stå med utstrakt hånd foran metro? Så forferdelig syn.

Lov i Russland fungerer fremdeles svært merkelig. Russiske lover er først og fremst maktens straffemidler i virkelighet. Lovlydige statsborgere kan neppe oppnå at deres rettigheter blir beskyttet. Og menneskerettigheter i Russland er ikke beskyttet faktisk. Grunnloven inneholder de artiklene som blir overtrådt bokstavelig overalt, og det regnes som å være vanlig. Dessuten virker det som om folk liker det. I Russland er man vant til tsarer og førere så vel som sin egen rettløshet. Og russere selv utmerker seg ikke som regel ved lovlydighet. Den russiske grunnloven er et vanlig skjermbrett som hjelper å posisjonere landet som rettstat.

Kanskje du blir interessert:
En representant fra Ural som anbefalte at russere skal spise mindre.

Det finnes selvfølgelig noen institusjoner i Russland som teoretisk sett beskytter menneskerettigheter. Men menneskerettigheter i landet finnes faktisk bare på papir, og de er ikke beskyttet i det hele tatt. I tillegg til det gjør folk og regjering sitt beste til å gjøre livet i Russland umulig. Mennesker selv overtrer andre statsborgernes rettigheter på alle mulige måter og synes det er helt normalt. Samtidig synes mange statsborgere virkelig at deres rettigheter kan beskyttes hvis de henvender seg til politi eller andre offentlige institusjoner. Denne naiviteten er så forbausende. Det finnes massevis av tilfeller som bekrefter ordene mine, for ikke å snakke om min egen erfaring. Det er ingen overraskelse at de klokeste, talentfulle, utdannede og velstående borgerne forlater Russland. Og etter hvert som de får et nytt statsborgerskap, nekter de fra det russiske ett.

Det religiøse, sosiale og politiske livet i Russland er i det siste preget av bevegelsen mot avideologisering. Det skjer på grunn av bestemte endringer innenfor det moderne menneskets verdensanskuelse, tankegang og verdier. Det gjelder andre land også. Men siden situasjonen generelt sett blir stadig verre, øker hurtig propaganda av patriotisme blant befolkningen. På denne måten prøver regjeringen ikke bare å distrahere folk fra emner som har en stor betydning for dem, men den prøver også å skjule sin egen inkompetanse og forbrytelser. For man har lenge visst at ordene «Til beste for Hjemlandet» og «Til beste for Russland» kan dekke en hvilken som helst forbrytelse og dumhet. Den russiske regjeringen, politiker og embetsmenn kjennetegnes av middelmådighet og ansvarsløshet.

Utdanningskvalitet i Russland lar mye tilbake å ønske. Det gjelder den utdanningen og de kunnskapene som man får ved hjelp av lærere fra såkalte utdanningsinstitusjoner. De som studerer hjemme, demonstrerer ofte høyere kunnskapsnivå enn de som går på skolen. Mange avgangselever bruker banneord, drikker alkohol, røyker og er preget av pøbelaktig opptreden og løsaktighet generelt sett. Problemet er i miljøet hvor disse elevene vokser opp, og skolen spiller en stor rolle for dette miljøet.

På grunnlag av min egen livserfaring i Russland fra fødselen kan jeg trekke en meget opplagt konklusjon. Russland er et ubrukelig land for å bo. I de siste 15 årene har det blitt enda verre å bo her. Særlig for dem som beholder fritenkeri og individualitet inn i seg selv. Fritenkeri forfølges fremdeles i Russland.

Hvorfor blir livet i Russland verre? Jeg synes at problemet er i befolkningen. Kan man forvente positive endringer i landet når det er helt normalt for dets borgere å være som horde, sjofel, villig til å utholde alt, bli lett styrt, ikke ha kritisk tenkning og være fornuftig nok, ikke ha selvaktelse delvis eller i det hele tatt.

I oppsummeringen kan jeg si bare en ting. Russland er et land hvor det har blitt rotfestet «utmerkede» tradisjoner av lovløshet, middelmådighet, dorskhet, hordeinstinkt og sjofelhet. Og nemlig i dette består det forferdelige av livet i Russland.